Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Som vår første nabo på Lønaberget, flytta Håvard og familien inn i nybygd bolig før jul i 1973. Gjennom åra fikk vi mange trivelige og artige opplevelser i lag, - som alltid vil huskes! Livlige diskusjoner over utallige kaffekopper må også nevnes, samt interessante historier om tru og overtru fra Finnskogtraktene, der Håvard vokste opp. En positiv, hjelpsom og god nabo gjennom mange år vil bli savnet! Takk til hele familien for gode minner og godt naboskap i opp mot 50 år! Hvil i fred, kjære nabo!
Som nyetablert familie på Lønaberget i 1974 ble vi raskt inkludert i det gode naboskapet i boligfeltet - ikke minst takket være Håvard og Paula Moen. Hjelpsomhet, positivitet og sosialt overskudd er egenskaper vi gjerne forbinder med "ja-mennesket" Håvard Moen; og de sosialdemokratiske verdiene praktiserte han faktisk i kvardagen. I forb. med teateroppsetningen "Slaget ved Engan skanse - 1679" bidro han i Skiløperkompaniet med sitt overskudd og aldri sviktende humør. Da svenske dragoner nærmet seg Skansen, varslet Håvard på karakteristisk Grue-dialekt om "læven tå folk og hæsta" i bevegelse mot det norske forsvaret. Jeg vil takke Håvard for alt han ga både for bygda - og ikke minst; som medmenneske og god nabo.