Marie Elisabeth Laulo

Kære Moster Lis, Du var et fantastisk forbillede. Tak for alle minderne. Lis & Howard, Frederik, Marie & Sofie

Det var trist å lese i Fjell-Ljom at «Lis» er gått bort. Den første tanken gikk da til Reidar, Unni og Mette, som nå har det veldig vondt. Kondolerer! «Lis" var en fantastisk person som jeg har kjent nesten hele livet. Det vi snakket om og lo godt av begge to, siste gang vi treftes på sykehjemmet, var en episode på ski vi begge husket veldig godt. Hun var som dansk sykepleier kommet til tjeneste på Røros sykehus, og ble kjæreste med Reidar. De to ble med på en skitur inn i Erlia, og i en slakk utforbakke ble jeg stående i sporet og vente. Når «Lis» kom, klarte hun verken å stoppe eller svinge ut av sporet. Hun falt fullstendig over lille meg, og ble liggende over meg og le og le og le. Lille meg mistet nesten pusten, og vi lo og lo og lo hele gjengen. Dette ble til et minne som vi koste oss med, når vi sjeldnere og sjeldnere treftes på våre gamle dager. I mitt indre vil jeg med respekt å melde, plassere «Lis» som en "Florence Nightingale». Altså som en av de sjeldne, innenfor sitt fagfelt Sykepleie. Ikke bare i sin aktive periode frem til pensjonsalder, men i særdeleshet alle årene etterpå hvor hun fortsatte å påta seg vakter, der det trengtes. Hun trente og holdt formen godt vedlike. Likevel fikk også hun sine medisinske plager og utfordringer. Som den tøffingen hun var, holdt hun ut vinket og smilte. Svært mange er de rørosingene som har nydt godt av hennes trøstende og oppmuntrende ord og pleie når livet føltes tungt å leve. Jeg vil savne deg «Lis»

Selv den sterkeste faller til slutt. I respekt og hengivenhet.

Bestemor og oldemor blir savnet!